Vedlikeholdsfri Entropi

Jula nærmer seg med stormskritt. Jeg har laget smørkranser, hadde liggendes en halvkilo smør fra før denne latterlige «smørkrisen» begynte, og den er nå foredlet til seks brett med kaker, i 4 forskjellige utformninger. Disse kakene er det mye sukker og hvetemel i, så jeg bør ikke spise dem selv, men må stole på at råvarene var så utmerket som de syntes å være da deigen ble laget. Ellers skrives det utrolig mye rart om lavkarbo i avisene om dagen. Fra å være populært er det nå blitt upopulært i den grad at det får skylda for all mulig elendighet. Det neste er vel at det blir harry, og så forsvinner det fra nyhetene når en ny moteretning har dukket opp. I Drammen var det en skolemann som uttalte seg at elevene hans skulle ikke sitte og drikke baconfett, og i Budstikka og Aften-Aften er det skriverier om at kloakkrørene går tett av at folk heller fett og olje i avløpet og dette skal også tilskrives lavkarbo -- at baconfett og annet går i vasken eller dass. Og en av de som uttalte seg der

Det er et besök borte hos Onkel Sam igjen. Det vanlige greiene med kunder som skal holdes fornöyde, det ser ut som man fikser den siden av biffen greit. Mens man snakker om biff... Det er en viss utfordring med matstellet her -- der er ikke noen kokemuligheter i hotellrommet, så utover kaldmat som tunfisk eller roastbiff, blir det restauranter. Dem er det heldigvis mange av, og det er en viss forståelse for min uvilje mot sukker og stivelse, så jeg kan velge dampede eller stekte grönnsaker fremfor chips og brödmat. Med litt flaks (for brödet) er det av og til en sulten kollega med, som ikke har mine kostholdsbegrensninger, så går ikke det til spille heller. Som för merker jeg at bröd og poteter setter seg fast i kjeften, det er akkurat som det bare blir noe tört mokkel som er vrient å svelge, så noen store mengder blir det ikke av det. Siden jeg ikke forsyner meg selv får man ikke forvente at jeg spiser opp alt heller. Og salat og nötter å ha isammen med kjöttpålegget er kurant å få t

Det ble ikke til at kunstgresset fikk ligge. Selv om ikke siste ord er sagt om blant annet reguleringsplanene for kommunen og «hangaren»s status der, så er det altså igang med «midlertidig» fjerning av kunstgresset, og påfølgende asfalt-dekking. Bare denne «midlertidigheten» virkelig blir relativt kortvarig, som igjennom vintern når det likevel ikke er noen fotballlkamper som spilles -- men jeg vil tro at kommunen kan forlange en plan for videre anvendelse som ikke strider med reguleringsplanen og plan- og bygnngsloven. Oke, det er visst minst like mange planer ute og går her som det Egon Olsen hadde -- men hans planer opptrådte enkeltvis. Dette her er mye mer komplisert.

Jeg anskaffet meg et Tektronix 2213 oscilloskop for lenge siden. Det virket bra en stund, men en dag for noen år siden ble tiden på sweep-generatoren feil, det er den delen av instrumentet som kontrollerer hvor raskt strålen på skjermen skal gå bortover den fra venstre mot høyre. Den begynte å gå for raskt, på noen områder var den bare litt raskere, på andre var den mange ganger for rask, så man kunne rett og slett ikke se hvordan signalene så ut hvis man var uheldig med dem. Men skopet var fortsatt brukbart til å se om man hadde noe signal eller ikke, og groft bestemme hvor sterkt signalet var, men tid eller frekvens var fullstendig umulig å bestemme. Jeg gjorde meg opp en oversikt over hvor feil det var på de forskjellige områdene og skrev ned notater om saken, pakket dem sammen med skopet og manualene og satte det bort. Det var mye annet som skjedde, blant annet jobbet jeg i den tiden i England, hvor jeg likegodt kjøpte meg et annet, lignende, skop, som jeg har brukt mye siden. I ti

Da er det magiske tidspunkt inne ... ikke bare er det kube-dag idag, men også matchende klokkeslett, og alle sifre er ett-tall. Kvartisk time kan man kanskje snakke om.... Dette skjer slett ikke så ofte. Ellers driver jeg og fikser på et skop, et Tektronix 2213 der det er en eller annen slags lekasjestrøm i sweep-generatoren: Den sweeper for raskt, det ser ut som det er strøm på avveier i en diode eller transistor. En diode og en motstand er sjekket opp og sjekket ut, disse er i orden. Nå må man finne tak på noen 2N4416-type FET-er og se om man kan få noe mer utav dem. Og ikveld og imorgen er det bursdags-opplegg igang. Travle dager.

Idag er det som man ser i datoen, en litt spesiell dag. Det er den nest siste av slaget på en god stund: 2011-11-11 Og klokka 11 er det 93 år siden våpenstillstand i første verdenskrig.

Det heter seg, at det er enkelte ting man ikke vil vise frem produksjonsprosessen til. Lover er en av disse, programvare er en annen. Dette kan jeg forsåvidt være enig i, det er ikke så mye at selve prosessen er skremmende eller spektakulær, men snarere tvert imot. Man ser på TV om folk som lager maskiner utav skrot, fisker krabber langt oppi ishavet, eller prøver å drive kullgruve, eller de holder på som Mythbusters og gjør destruktive og underholdene forsøk, men noe tilsvarende fra programvare-produksjon ble nok vanskelig TV. Om det da ikke er reality-vinklingen, men da spiller det ikke lenger så stor rolle hva som lages eller for den del hvorvidt noe lages i det hele tatt. Skriving av tekst, kommandoer for å kompilere, tankearbeid, registre som skal ha 1-ere og 0-er så noen elektriske ledere på utsiden skifter mellom nivåer som kalles H og L etter bestemte regler (skal være H en viss tid og så gå til L, eller omvendt, for eksempel). Spennende TV ble det ikke av sånt. Det tredje prod

Ikke før hadde jeg skrevet det forrige innlegg før hele saken om «Hangaren» tar enda en ny vending, i positiv retning denne gang, ved at Kjell Inge Røkke kommer og kjøper hele greien. Det er forside både i Budstikka [1] [2] og Opdalingen i kveld. Røkke er vel ellers mest forbundet med Molde, men som man merket i stemningen på den kampen som var den 21 oktober, tilfeldigvis mot Molde, så var det ikke så farlig om ikke Stabæk vant. Fremtiden til arenaen var det som var virkelig viktig. Gratulerer med seriemesterkapet til Molde! Ny serie og ny tabell neste år. Den 16 mars feirer Stabæk 100-årsjubileum.

E-bilen er i orden igjen. Det var en trykkslange fra turboen som var lekk, så turbotrykket blåste ut og ikke inn i motoren som det skulle. Dermed oppdaget kontrolleren at det var dårlig turbotrykk og satte motoren i «nødmode» med begrensning til 3000 RPM, for å unngå eventuelle skader. Ikke rart det var dårlig trykk når alt sammen bare blåste ut i det fri! Dette kostet heldigvis ikke så mye, den slangen det var snakk om var 600 kroner, det er jo 15 dB billigere enn først fryktet. Man ble ikke mindre betenkt etter å ha lest på nettet om alle de mulige feil med spjeld og annen léamikk eller sensorer av diverse art, eller elektronikk som ingen fant ut av, så det var befriende å få klarlagt at det var noe så enkelt og forholdsvis rimelig som en slange. Ellers har det vært ny måling, og vekta har gått opp litegrann. Det ble for lite bevegelser forrige periode så nå må jeg til med mer mosjon rett og slett for å få opp forbrenningen ytterligere. Det er hentet ut det som er å hente ut bare på

Neida, det er ikke noe galt som har skjedd, ikke noen «connection reset by peer» (som noen har bemerket til den: «Hvem faen er Peer og hvorfor tilbakestiller han nettverkskoblingene hele tiden?») -- neida, alt vel her, fra innvortes til utendørs. Det er bare at klokka er stilt tilbake en time og denne ekstra timen man leverte fra seg i våres og «sparte på» igjennom sommern, inntil den ble levert tilbake inatt, denne timen vil man bruke til noe spesiellt. Det er imidlertid ikke så mye nytt siden sist: jobbing er ikke så nyhetverdig. Den turen som det var prat om er det ikke blitt noe av, det var like greit å bivåne høstens prosess, fra de første kalde fuktige netter, kalde klare morgener, tåkete fuktige morgener, trommingen av regn på taket, tikkingen av regnmåleren (det er 72 mm registrert hittils i oktober) og dager med sol. Dekkene på E-bilen er lagt om. Selv er E-bilen fremdeles ikke frisk og skal ha diagnostikk på tirsdag. Deesuten må Bluesmobilen EU-godkjennes, igjen; det er litt

Nyheten om at noen hadde solgt kunstgresset nedi «Hangaren» slo som en bombe. Var man ikke våken før ble det på tide å lukte på kaffen nå, og en aksjon er igang. Sånne grasrot-aksjoner er populære om dagen, man ser alle disse «okkuper XYZ« som finner sted rundt omkring, så nå er det en aksjon her òg. Selve «okkupasjonen» -- som heller må kalles «oppmøte» siden det bare er alle stolene på tribunene som skal okkuperes -- finner sted om ettermiddagen den 21 oktober og varer i et par timers tid, inkludert det tidsrom der Stabæk spiller mot Molde. Således er det i utgangspunktet ikke så forskjellig fra en helt vanlig fotballkamp, men det er altså aksjon for å få flest mulig til å vise seg og fylle tribunene under kampen. Det er planer om å stille seg opp med banner i forkant, vise det frem til trafikantene langs E18 ved Lysaker for eksempel. Nå som Bærum Fotball har rykket opp i 1.divisjon, vil de kunne ha glede av facilitetene også, om det kan få det økonomiske til å svive rundt. Blir de

Det har vært sagt at ketchup er som den gastronomiske dekkmalingen, at når man har ketchup på noe, smaker det bare ketchup deretter. I Frankrike har man, som kjent, ganske høy standard når det gjelder matstellet, og der har man nå gått til det skritt å forby bruk av ketchup til alt annet enn frityrstekte poteter. Så er det mye skriverier i avisene om dagen om det såkalte «lavkarbo-kosthold» og en del av de som kritiserer det tror det er «høy-protein-kosthold» det er snakk om. Det er det ikke... Det er faktisk ganske mye karbohydrater fortsatt, men da i form av fiber og ikke stivelse eller sukker. Og ellers er det store krav til kvaliteten på det man ellers har i seg: bare høykvalitets oljer og kjøttvarer. Espen Rostrup har en god artikkel om hvordan det egentlig forholder seg med miljøet . Ellers ser man at det er enslags «sekvensiell dato» idag, 2011-10-09 men kl. 08.07 idag morges var jeg nok ikke stått opp ennå.

Ny måling igjen her forrige uke. Det ble litt for mye av det gode på turen til USA i juli og august, og det så man. Det er stadig behov for å være på vakt når det gjelder godsakene, men det går den rette veien. Selv om man skal ut igjen snart... Som man ser, det har vært en tur opp, og ned igjen. Siste verdier er 99 kg og 107 cm. Det blir en ny streng måned -- man lærer seg mer og mer om hva som virker og hva som ikke gjør det!

Det har vært valg, og jeg har stemt: Og så var her besök i morges ... etter en sein kveld, siden det skjer ting i USA og dermed skjer det seint om ettermiddagen for det meste, lå jeg lenge i morges, og våknet klokka 8 av noen blinkende lamper og megafon-lyder. Så var det bare å hive på seg noen klær og ut å se. Det var Bluesmobilen med noen venner, som var kommet med kake og kaffe, ordentlig blötkake med marsipanlokk og lys, så jeg inntok en positur omtrent som Storeulv når han skal blåse overende den andre grisens hus, og blåste ivei, og slokket alle lysene i ett forsök. Etterpå våget jeg meg til et lite stykke av kaken. Det blir å pröve komme tilbake i ketose nå etterpå vet jeg ... men det er jo ikke hver dag man blir 50 heller så det er nå så definitivt unntaksvis dette her! Resten av den blir til glede for Vestre Stabekk Vel. Så har det tikket inn med gratulasjoner fra diverse kanter av verden, og litt sol og regn har man observert, så hvor snill var det man hadde vært egentlig?

Idag var det 10 år siden. Man har ikke helt glemt det, og man har jo fått satt seg litt inn i tingene siden dengang. Jeg husker det ennå, satt ute på et kontor på Hövik, rett ved E18, og drev med noe programmering av det som dengang var en forlöper til dagens versjon av WinPCS. Best som jeg satt og redigerte min C kode, kom en av de andre der og spurte om jeg hadde internett. "Ja skulle mene det" svarte jeg, trodde først han lurte på om det var en server eller router nede eller no sånt; det skjer jo iblandt at de stopper opp. Men nettet virket det, jeg hadde brukt det til å lese e-post og noen aviser vel en halvtime tidligere, för jeg dykket ned i programvaren. Han sa "Nei, det er ikke noe galt med nettet. Se på nyhetene!" Ja så gjorde jeg det, og det gikk nokså tregt, så jeg var ikke sikker på om forbindelsen hadde stoppet opp likevel, men så fikk jeg opp forsiden til VG-nett på skjermen, og der meldtes det om at det hadde styrtet et fly inn i WTC. Hæ? Joda, det

Stabæk Fotball ble hverken svidd eller slukket i den forrige kampen, mot Brann, for den endte uavgjort. Idag tapte derimot Stabæk så det sang mot Tromsö ... etter 2-1 ved pause endte kampen 2-4; det er skummelt når de leder ved pause. Ellers har sola hatt en hikkup og det ryktes at man burde kunne se nordlys i natt, dersom nordlysovalen hos NOAA stemmer, der er det rödt helt ned til under 60 grader i Norge klokka 1856 UT, altså for ca en time siden. Det ble skiftet luftmassemåler i E-bilen, men det gjorde ingen forskjell, så neste blir en diagnostisering, så finner man kanskje ut hva det er. Det kan tenkes det blir dyrt, denne luftmassemåleren, en ganske liten dupeditt, har listepris på over 4000 kroner, så hva det er inni den må fåglarna vite; det er jo samme prisleie som for gull? Jeg har nå uansett liggendes en i reserve så å si, men E-bilen går som sagt fremdeles ikke bra. Og snart er det ny reise. Jeg var gått litt opp etter den forrige reisen, jeg håper jeg er kvitt de kiloene

Det var bra temperatur i Østernvann på torsdag, litt kaldere på lørdag. Det lir ubønnhørlig mot høst, man kan kjenne det i lufta. Det er «begynne på skolen-vær» enda man selv bare såvidt har begynt med noe som skal ligne ferie. Og snart er det ny måling, det er påbegynt et prosjekt for feiring av 50-årsdag; det skal finne sted en urnenedsettelse; videre er det en konfirmasjon og minst to andre bursdagsfeiringer. Jeg fikk se en ønskeliste igår. Det var to ting feil med E-bilen, nå er det nede i én ting feil med den. Den rettede feilen var at høyre blinklys lyste samtidig med baklyset, og det skyldes at tilhengerkontakten var full av rusk og rask. Den er egentlig 13-polet, og det sitter en overgang til 7-polet der som sto åpen i enden; og var blitt full av fuktighet og søle over tid, og så ble det overledning. Mens jeg var i butikken og anskaffet ny overgang fant jeg også en fjær som kanskje passer til clutchen på gamlebilen -- senere fant jeg ut at den fjæren passet så nå er det ik

I'd like to be here while I can.» For borte bra og hjemme best, men ikke før er man kommet ned på bakken -- det var et sted jeg leste at det er noe som man mentalt bruker 7 dager på, tre dager før reisen og tre dager etter -- så er det jet-lægg i tillegg som også vil ta noen dager til -- men som sagt ikke før er man kommet frem så er det forlydender om en ny tur igjen. Det er en av våre andre kunder som skal ha oppvartning, de er fornøyde og betaler bra, og nå som det er noe tøys med E-bilen igjen er nok ikke dét sånn en dum ting. Mens jeg var borte var det en edderkopp som spant sitt nett foran innbruddsalarmsensoren i stua, så den gikk av, og Securitas kom innom for å se hva som skjedde. For å fjerne spindelvevet fant vakten frem støvsugeren, og plugget den i en kontakt som lå beleilig til... men denne var forsynt av en UPS, som ikke likte denslags belastning, og tok sikringen. Så måtte vakten skifte sikringer også -- jeg fant en lang beskrivelse av hele hendelesforløpet. Ell

Vi er midt i hundedagene, og her er tre hunder, hvorav den største har vært i tannfellingen, og kost seg med å tygge sund nettverkskabler. Han har visstnok ikke tygget på strømkabler og dermed hatt muligheten til å lære «the hard way» at sånt gjør man ikke. Det er også temmelig varmt her, med over 100 grader Fahrenheit (rundt 40 Celsius) så man fryser ikke. Likevel er det ikke til å komme fra at det er en grad av hjemlengsel nå, mens man surfer på nettet og leser Østlandsposten, VG, Budstikka, og Aftenposten. Nå er det heldigvis bare noen dager til jeg skal reise tilbake også. Jeg ser det er blitt litt kaldere, i Aftenposten står det noe om at det var kuldegrader i Venaby og Grotli... ikke midten av august engang? Hva er det for noe de sa om global oppvarming? Nordavinden har dukket opp, det er som om hele termostaten ble skrudd ned med 8 grader den 6. august omtrent. Det sammenlignes med 1987, så det er visst ikke noe nytt. Men WWF holder stadig ved at CO2 ikke er bra:

Det er ett og annet som må fikses her omkring også, og denne luringen her befant seg ute på garasjeveggen, riktignok under lokk, men etterhvert var isolasjonsgraden redusert til IP00... fri tilgang for gjenstander og fuktighet. Selv om det bare er 120 V er det ikke akkurat noen spøk å få en karamell av den størrelsen heller, så reparasjonen ble gjort. En annen dag hadde vannpumpa stoppet. Det er en brønn her, med pumpe og trykktank, og her hadde det brent av en ledning inne i bryteren. Så var det bare å demontere, konstaterte at de gamle slitne rustne greiene måtte fornyes, men så var det det at man hadde 240 V her, tre ledere, en svart, en grå og en blank (!) med 120 V mellom den blanke og hver av de to andre. Bisarre greier... Det ble lagt opp nye ledninger i riktige farger ihht standarden (grønn for jord, hvit for nøytral, og andre farger for de andre strømførende lederne) så om noen kommer etterpå blir de ikke altfor forundret får man håpe. Kablene som går ned til pumpemotoren ned

Det var det første jeg så av tegn på at noe var ikke var helt som det skulle være i Oslo sentrum. Innimellom frokost og et møte som skulle begynne satt jeg og surfet på nyhetene, og tenkte først at nettverket kanskje var nede, som det stundom er her jeg sitter langt vekk fra Oslo. Men hjemmesiden og værstasjonen virket jo som de skulle. Detsamme gjorde VG og Aftenposten. De fortalte om en eksplosjon i Oslo sentrum. «Jaha,» tenkte jeg, «er sikkert derfor proxyen til Dagbladet har trøbbel...» Akkurat dét trøbbelet varte ikke så lenge. Det var kanskje en slags Slashdot-effekt, for det ble straks klart at dette her var svære greier, virkelig fæle greier. I en eller annen artikkel ble det sammenlignet med Nairobi i 1998 -- bildene fra byen viste store ødeleggelser. De solide stålportene på brannstasjonen hadde blitt krøllet sammen som var de av papir... En voldsom eksplosjon som hadde ødelagt vindusruter opptil en kilometer unna. I Budstikka stod det at smellet hadde hørtes hele veien ut

Det har vært en ny måling av vekt og omfang. Det har vært litt opp i vekt igjen, og visceral-fett er oppe fra 7 til 8, og dette tilskrives det stress som har vært i det siste. Den røde kurven er vekt i kg og den grønne er omfang i cm. Resultatene av blodprøvene som viser de forskjellige slags fett-innhold er også kommet, og det er litt som skal forandres på der. Det er ikke langt unna ideal-verdiene, men noe fin-justering kan man gjøre. Ellers er det litt ugunstig forhold mellom LDL og HDL, selv om begge disse er godt innenfor de akseptable grensene. Blir litt jobbing med sakene utover. Det er å håpe at man får tatt seg noen svømmeturer også nå etterhvert.

Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Perfekte dager er nå én ting. Det er jo sagtens noe -- selv har det vært travelt med besøk og etterarbeider. Det nådde et høydepunkt noen dager tidligere, som på sett og vis endte opp med å bli så perfekt som det lot seg gjøre.

Igår var det hva man kunne kalt «den perfekte dagen», 28/6 siden tallene 6 og 28 er de to første såkalte «perfekte tall». Samme dag hadde noen andre perfeksjonister funnet ut at det ikke er forholdet mellom omkrets og diameter, det velkjente pi=3.14, men forholdet mellom omkrets og radius, 2*pi=6.28, som er det viktigste. Det var således blitt observert at det som oftest er 2*pi som opptrer i diverse formler, og hvorfor skulle man nå behøve å dras med denne faktoren 2 overalt, hvorfor ikke forenkle sakene og skifte ut alle 2*pi med en annen gresk kamerat, tau. Det er igrunn en viss eleganse som dukker opp når perioden i en sinusbølge er tau og ikke 2 ganger pi: en halv periode er tau/2, en tiendedels periode er tau/10 -- en rett vinkel er tau/4 og man har som kjent fire rette vinkler i en hel runde. Flere av illustrasjonene hos tauday.com viser dette. Elektroingeniører har jo allerede en nær slektning, kalt omega, vinkelfrekvensen, som er 2*pi*f eller altså nå tau*f. De kaller også

Jeg har som kjent blitt av med endel overflødige kilo. Ambassadøren i Kabul har også tapt vekt, men det er fordi kokken hans ikke lager god mat, eller kanskje det er det at han ikke laget nok av den. Rimeligvis er en ambassadør en travel mann som ikke har tid til å lage mat selv. Dermed må kona hans til pers og lære kokken å lage Coq au vin. Hun er formodentlig travel hun òg. Eller kanskje det bare er journalisten som overdriver litegrann og prøver å appellere til avindsjuketendenser hos leserne. Det heter seg at om man bare vil betale peanøtter får man bare apekatter, så det er ikke noe stort poeng i å spare noe her; bare å få tak i en bra kokk som kan holde ambassadøren velforsynt. Tirsdag var en besøkende her; hun leste opp nyheter fra Opplysningskontoret . Like etterpå fortalte hun om Karoli som presiserer hvaslags lovbrudd han egentlig bedrev og hvilke han ikke bedrev . Jeg trodde fortsatt hun surfet på Opplysningskontoret. I VG var det en stor artikkel forrige dagen, om lavkarb

Ny bestilling er lagt inn av supper, barer og kjeks ettersom det er blitt ebbe i beholdningen. Om en ukes tid er det ny måling, men det er som om buksa er blitt litt trangere, og noe jeg leste i den linkede nyheten fra tv2 indikerer at jeg kanskje har vært litt hard på olja. Det har gått med atskillige liter med olivenolje de siste ukene, trolig noe mer enn det burde... jeg er litegrann betenkt over akkurat det. Det er så lett å bare slomse den oppi salaten og tunfisken. Ellers var det interessant å lese i bloggen til Maria som også var linket til fra Eurodiet-siden. Hennes erfaringer er litt annerledes enn mine ser jeg, og siden det er link derfra, blir det vel kanskje mest om vektreduksjonsprosjektet, omenn URLen ikke direkte lover det. Ulikt herværende blogg, Vedlikeholdsfri Entropi, hvor innleggene handler om alle ting som jeg får for meg å skrive om. Det blir alltid forskjellig for alle, men vektreduksjonen har man heldigvis. Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan den vekten som

Det har vært endel skriverier i Dagbladet om forskjellige dietter og kurer og hvor bra disse er. Idag var det en artikkel om hvor viktig det er med god frokost. Det tiltredes her man sitter med sin tunfisk i den tidlige morgentime... Ellers var det en ny måling av meg for en stund siden, det ser ut som vekt og omfang har stabilisert seg på ca 93 kg og ca 100 cm. Den siste målingen viste litt mindre fett og litt mer muskelmasse, men jeg vet ikke hvor stor presisjon det er på disse. Man føler seg uansett i bra form. Det er stadig 5 om dagen, med proteiner og fett og litt kullhydrater. I neste måned blir det måling ikke bare av vekt og omfang som vanlig, men også av fettsyrene i blodet, så ser man om det er rette forhold mellom de forskjellige slag, mettet fett og alle omega-ene.

Det er litt over ett år siden man sist hørte noe fra Spirit, den ene av de to Mars-roverne, som har vært igang siden januar 2004. Seks år er ikke galt for en apparatur som man opprinnelig ville være sikker på at varte i tre uker. Dagbladet forteller at man nå har gitt den opp som død -- kuriøst nok at man snakker om disse maskinene som om de var enslags dyr, dette gjelder ikke bare Spirit, men alle de andre sondene og roverne som har vært sendt til Mars. Men ulikt dyrene, har ikke disse maskinene noen evne til å reparere skader -- Spirit hadde etterhvert problemer med to av sine seks hjul, den kunne lenge bare forflytte seg baklengs, og etterhvert kjørte den seg fast i Gusev-krateret, og ble stasjonær. 7730.48 meter tilbakela den på disse årene mens den gjorde observasjoner av mineraler og steiner underveis. Det er en god lang spasertur det, men den var nok mer som en hund som stopper og snuser på alt den passerte underveis. «Biologiseringen» av den er et temmelig utbredt fenomen, se

Det var en masse skriverier i avisene om at en viss pastor Camping hadde forespeilet at jorden skulle gå under på en rekke forskjellige måter. Dette skulle skje kl 18.00 lokal tid over hele verden, og skal dermed forlengst ha vært merkbart. Nå er klokka godt over 19.00 norsk lokaltid og som forventet, ingenting i retning av jordens undergang har funnet sted. Ute skinner sola og det blåser fra det fremste av de to store lavtrykkene som ligger i kø ute i Nordsjøen. Værstasjonen sier det er 15.2 grader ute, den virker som den skal. Ellers ser man i nyhetene at Mobile Norway hadde satt opp en antennemast forkledd som flaggstang , og dette gikk bra helt til våren kom, med alle sine flaggdager, og teleoperatøren ble fersket da man rundt der i nabolaget begynte å grunne over hvorfor flagget aldri ble heist. Så bemerker Statens Vegvesen, i sin Vegen og Vi, en skilting med teksten «Stoppeplikt for fotgjenger i gangfeltet. All stans forbudt i og 5 m foran gangfeltet.» I VGs bilderigg over mor

17 mai ruver i horisonten. I den anledning har jeg kjørt tre lass med kvist og skrot opp til Isi, og den stygge kvisthaugen er vekk, mens den stygge haugen med skrot som måtte vike for Bluesmobilen er krympet. Denne skal også helt bort innen dagen. På veien ved Skui så jeg at de holdt på med noenslags arbeider på en av fotoboksene, i ettermiddag ser jeg i Budstikka at den er blitt fjernet, så det var altså dét de holdt på med. En fotoboks mindre, det er jo en hyggelig nyhet på en fredag den 13. Selve Bluesmobilen har man nå fått skiftet bremser på og betalt årsavgift og ansvarsforsikring, dessuten passerte den eu-kontrollen i ettermiddag, så nå er det like før man har skiltene på også. Jeg ser i Aftenposten og i Bergens Tidende at det er noen vestpå som har malt en Volkswagen i grønt og hvitt og merket den med POLIZEI -- UP grunner nå over om dette er helt lovlig, men den ligner jo ikke noen norsk politibil. Noen russ hadde malt en varebil som ambulanse, og merket den med «Ubalanse»

Jeg hadde lånt ut en vifteovn, og den hadde visst gjort sin jobb nesten litt for godt i kulda, for ikke bare var ovnen varm, men kontakten dens hadde også gått varm, så støpselet er ødelagt og kontakten i veggen der den sto er svartbrent og bør også skiftes. Som man ser, har plasten i støpselet smeltet, og den ene pinnen er løs. Måling med ohm-meter mellom henholdsvis den friske og den svidde pinnen og de tilsvarende lederne i enden av den avkappede kabel viser ingen tydelig forskjell i resistans for den svidde og den uskadede pinne, så feilen var antagelig ikke i denne kontakten, men kan ha kommet av en dårlig forbindelse mellom pinnen og tilsvarende hylse i kontakten i veggen, eller en løs klemme her. Dette vil måtte undersøkes nærmere.

Det har vært ny måling av vekt og omfang, og verdiene har holdt seg nesten uforandret. Samme totalvekt, 93.6 kg, og samme omkrets rundt maven, 102 cm, som sist. Som man ser, det er stort sett flatet ut de siste hundre dagene eller så. Nå er det til med mer fysisk aktivitet nå som våren er i anmarsj. Det ser ut som det har gått bra med amerika-turen denne gang, og mye bedre enn sist. Værstasjonen er igang igjen. Det var noe regnvær den 21 mars, men ikke så mye som det tilsvarte vann i boksen, det har vært der en stund, kanskje fra kondens. Det virket som en elektrolytt, så kobberbanen fra +5V forsyningen var blitt tæret bort. Jeg har loddet på plass en bit kobberleder til erstatning, så nå er den igang igjen. Med et dreneringshull på undersiden.

Værstasjonen begynte å vise -15.9 grader konstant i lufta og ved bakken her, et tydelig tegn på at noe var galt fatt, siden det endelig er blitt vår og mildere vær. Dette skjedde mens jeg var utenlands, og da jeg kom tilbake var det klart at hele toppen av tårnet hadde ramlet av, antagelig har den tippet over pga for mye snø. Idag fikk jeg endelig kakket vekk isen rundt bakke-sensoren og demontert elektronikken og tatt den inn for undersøkelse. Da den tette boksen med elektronikk inni ble åpnet kom det noen deciliter vann ut, og der var dessuten en stor isklump inni boksen som må smelte bort før man får rengjort, tørket og testet selve elektronikken. Dette må ha kommet inn der mens toppen var av -- en endring vil bli å ha et dreneringshull i bunnen av boksen -- den skal være tett, og det var den jo, i den grad at fuktighet hverken slapp inn -- eller ut. Ellers sto det bra til her omkring. Kommunen har gitt meg en gild rød boks for "farlig avfall" så nå står den her full av

På tur, innflyttet i nybygget kontor her borte i Cowboy-land. Med isödet lagt bakom meg for en liten stund; ser det er kaldt om natta fortsatt, men blitt litt varmere midtdags når sola er oppe. De sier det er lite vann i kraftmagasinene nå, og jeg ser bilder i Budstikka fra Stabekk med veltet buss-skur eller fra E18 med kollisjon, og det er stadig endel av den hvite "effekten" av "global oppvarmning" eller hva de kaller det denne uka her. Mens her -- her er det ikke behov for jakke nå, selv om det kan bli litt kaldt for shorts og T-skjorte hver dag. Mye besök av og hos kunder, som jo var en del av hensikten, så det blir tilsvarende påkledning. Her kommer sola rett inn ved lunch-tid, det er fint signal for at det er tid for å spise -- vekten har vært ganske stabil i det siste, og det er greit at den er der den er, for de nye kontorstolene har en merkelapp under setet som sier at de ikke er egnet for folk som veier mer enn 102 kg. Jeg har holdt meg borte fra barbequ

Det nærmer seg slutten på IPv4 adressene; lageret er snart tomt. Frem til i forrige uke var det 7 /8-blokker igjen, nå har IANA nå tildelt 39/8 og 106/8 til APNIC, og de 5 siste blokkene skal dermed gå med en hver til de Regionale Internet Registrere (RIR), AfriNIC, APNIC, ARIN, LACNIC, og RIPE NCC. Det er bare å sette igang med ipv6.

Sist søndag var jeg ute og gikk en tur, ettersom den værste kulda har gitt seg, og jeg var litt nysgjerrig på hvordan det var blitt oppe ved Tjernsrud og omegn, nå som den nye Kolsåsbanen blir bygget der. Ved Tjernsrud er det blitt laget en undergang, med trapp og rampe ned så gående kan spasere rett ned trappa og andre kan kjøre rundt en hårnålssving og komme ned til kulverten. På nedsiden, mot tjernet, fortsetter man rett ut på gangveien. Jeg tok til høyre bortover mot Jarmyra langs linja. Den stien fulgte den velkjente traseen, alle jernbanetekniske ting befinner seg omtrent der de gjorde tidligere, så gjerdet mot sporet er ikke flyttet. Men borte i svingen var det en rar innhegning, man skulle tro der var planlagt å komme en trafostasjon eller noe sånt, det så ganske underlig ut egentlig. Litt lenger bort, mot bekken som går fra Jarmyra til tjernet, var det en innhegning til i samme stil, blankt fint galvanisert gjerde, med vinkeljernkant øverst. Jeg undret meg noe over hva det

Nytt år, man ønsker at det skal bli Godt også, det får man håpe det blir. Egentlig har man vel ikke noe særlig valg, for 2010 og tidligere er nå uigjenkallelig historie, mens 2012 og etterfølgende ligger ute i fremtiden og ruver, og vil ikke la oss slippe oss løs på dem før tiden er inne. Fra nå av er det nummer 2011 som gjelder. Det er mange slags kavalkader, oppsummeringer, og lignende i denne tiden, dels hva man husker eller vil huske skjedde i 2010, og dels hva man tror skal skje i 2011. Når det gjelder det siste der, er det som kjent vanskelig å spå, især om fremtiden, så jeg skal nøye med å konstatere at 2011 er et primtall, og ett av de få primtallene som slutter på 1 i området rundt 2000 -- det forrige var 1951 og det neste blir 2081. Generellt er det like mange primtall som slutter på 1,3,7, eller 9, men innen kortere intervaller kan det være en ganske skjev fordeling. Det er ikke noen som ender på 9 mellom 1789 og 1879 for eksempel, og lignende huller kan man finne for de s