Utforsking av kollektivtrafikken

Det kreves som kjent at biler skal kontrolleres periodisk, som regel annethvert år for personbiler, og nå er det E-bilens tur. Den har siste siffer 3 i registreringsnummeret, og er registrert første gang i et oddetalls år, så dermed er det frist innen mars 2009.

Igår ble undersøkelsen gjort, og det kom for dagen at diverse ting i hjuloppheng og understell var i behov for justering og utskiftning, noe som vil ta etpar dager og koste noe i overkant av 40dB kroner. Ikke uventet; med de pottitåkrene av noen veier man ferdes på, er det ikke overraskende. 225 Mm kjørelengde er nok heller ikke helt uten betydning.

Hovedtemaet her er imidlertid ikke hvor mye som skulle gjøres eller hvor dyrt det ble. Bil er veldig kjekt å ha, og man holder sitt førerkort enda mer kjært etter sånne kortvarige perioder med manglende tilgang på bil. Joa, riktignok har man veteranbil stående, og den er kjørbar og ble godkjent uten feil i fjor høst, men det er ikke rette vær- og føreforhold for den nå. Og man kan, om man virkelig trenger det, og vil se seg råd, leie en bil -- eventuellt om noen andre ikke trenger sin kan man låne av dem -- for de dagene. Men det er ikke så forferdelig super-viktig, for man klarer jo sagtens å gå til Kiwi eller Rimi nårsom det skorter på f.eks. appelsiner, egg eller vårløk, og man har dessuten godt av sånne spaserturer; det er sunt heter det seg.

Dermed blir det å lage utforskningsprosjekt av det; å finne ut av hva som går hvor av busser, og når trikker og T-banen går. Akkurat trikken og T-banen er temmelig greie når det er spørsmål om hvor de går, siden de har klart definerte spor man kan følge -- men bussene er en god del mindre forutsigbare. De følger riktignok veiene, men her finnes mange veier, og bare noen av dem går dit man skal.

Først var det å komme seg tilbake fra verkstedet der bilen var satt igjen. En bussholdeplass viste at herfra gikk en buss to ganger i timen til Sandvika. Og den gikk for fem minutter siden. Ikke fristende å stå 25 minutter ute i sludd, når jeg dessuten uansett måtte ha tatt en annen buss videre fra Sandvika. Da ble det å traske oppover til veien ovenfor. Her var også en holdeplass, og med en rekke forskjellige busser, til og igjennom steder som Stabekk, Lysaker, Østerås, Sandvika, Majorstuen. Så da ble det å ta bussen mot Majorstuen og hoppe av ved Ringstabekk og gå ned gjennom skogen forbi Tjernsrudtjernet. Ved stasjonen så jeg at sporet og kontaktledningen fra Jar-siden var blitt revet opp og fjernet -- det blir nå bygget ny Kolsåsbane her.

Senere kom det invitasjon til å spise opp noen overtallige reker, hvilke befant seg i nærheten av Oppsal T-banestasjon, noe som dessuten fordret anskaffelse av nødvendig tilbehør, nemlig majones og loff. Samt drikkevarer. Nå er det ikke noen trafikk på Kolsåsbanen, og trikken begynner på Lilleaker formedelst ombyggingen, så det ble buss til byen. Akkurat den er jeg ganske fortrolig med -- det er alle de andre bussene lenger unna som jeg ikke er gode med -- så det var greit nok med den bussen og deretter T-banen fra Nationaltheateret. Turen tok 50 minutter totalt fra holdeplass til plattform. Det er omtrent det samme det tar å kjøre i den værste rushtidsperioden, når alle som skal utover på Mosseveien lager kø fra Maritim til Bjørvika.

Loff, majones, øl og cider ble anskaffet i Meny-butikken og rekene viste seg å være svært så gode.

Etterpå skulle man hjem igjen. T-banen ned til sentrum igjen selvfølgelig, men hva så? Erstatningsbussen fre Majorstuen? Bussen fra N.theateret? Trikken til Lilleaker og gå derfra? Decisions, decisions ... det ble trikken.

På Lilleaker var det som ventet stopp -- et overkjøringsspor for trikken så den kan snu, og en haug med betongsviller stablet opp på hvert av sporene bortenfor vekslene ... det var hit og ikke lenger! Så ut å gå i løssnøen, ned bakken over tunnelen der Ring 3 kommer ut i dagen bakom CC Vest, og deretter broen over Kwai^H^H^H^H Lysakerelven -- Det gikk på et vis, folk snubla og sklei og traska i snøen over der. Hvor kjekt hadde det vært om den trikken fortsatte rett frem ved Lilleaker, over elva og bortover Storengveien mot Stabekk, og deretter en sving ned til Fornebu -- «Stabæk-trikken»? ah hva man får av ideer når man trasker i løs-snøen! Mulig jeg har blitt inspirert av det jeg så i Melbourne, mulig det ja...

Men busser og trikker tar tid. Når det haster og tid er penger, blir det avveining om hva som er best lønt av buss eller drosje. Ellers er det litt som en minister engang sa: «De går jo allikevel!»

Comments

Popular posts from this blog

Det gikk litt varmt for seg

Gratulerer med dagen

Vårtegn