Vedlikeholdsfri Entropi

Imorges målte jeg -21.5 grader ute her. Det er det kaldeste siden jeg begynte målingene av utetemperaturen i februar 2003... det var kanskje noen kalde dager i januar det året, men det har ikke vært under -20 siden dengang, før idag. Brr... men uansett hvor kaldt det er, skal 10-årsjubileet for millenniumsfesten gå av stabelen som planlagt. Nedtellingsdisplayet som jeg laget og brukte dengang er hentet frem, testet, funnet at det fremdeles virker, og blitt opprustet litt. Kontrolleren har fått en ordentlig kasse å være i istedet for den bæreposen fra Kiwi som den var i før, og de fire sifrene blir nå hengt opp i en dertil egnet ramme, en fire meter lang og 1.8 meter høy bukk nærmest, som kan demonteres for transport. Ikke mer pes i kulda med hammer og spiker, strips, tau, eller tape; her går det i 8mm bolter med vingemuttere, og stativet står av seg selv. Den største trusselen er en potensiell manko på 25W matte pærer, siden disse ikke lages lenger, ihht et EU-direktiv... Idiotiske f

Først av alt ser det ut som de derre SCR-ene jeg har liggende, ikke er noe særlig tess. Eller jeg kobler dem feil. Men jeg har en idé til å fikse oppstarten av plantevannings-systemet ihvertfall, den drives av en Picotux som skal ha et start-signal ca 90 sekunder etter at strømmen er slått på; der finnes et annet signal som kommer ca 70 sekunder før, så det er snakk om å lage en forsinkelse på ca 70 sekunder, eller helst litegrann mer. Med en 50 Hz inngang, vil en 4040 kunne gi 81.92 sekunders forsinkelse; dette er ganske passe. Og mens det er snakk om Picotux... jeg tok og portet et program her for å redigere tekst-filer, og det nektet å funke i begynnelsen. Bare "Bus Error" og stop og tull. Men litt etterhvert viste det seg at jeg hadde feil i noe gammel programvare som jeg brukte i grunnlaget der. Denne var opprinnelig laget for 16-bit MS-DOS med Turbo C, deretter vært i lang og tro tjeneste på 16-bit MS-Windows, 16-bits Xenix, 32-bits hp-ux, Windows-32; 32 og 64-bit Linu

Ute på tur igår og idag, for å lodde førjulsstemningen. Lucia-dagen også, det nærmer seg jul. Og sola skinte som den bare sjelden gjør nåomdagen, og det var lenge siden sist jeg hadde vært ute på tur for å dra på tur, ikke for svenskehandel eller besøk eller noe annet som krever at man, fra sitt utgangspunkt A, skal til noe bestemt sted B og være der innen en bestemt tid T. Det gir rom for å ta sideveier og bestemme ruta på kort varsel. Diverse observasjoner følger: Bortsett fra to ubrukelig korte strekninger ved Bjørum og Vik er det ikke lenger mulig eller lovlig å kjøre forbi noe sted langs E16, mellom Isi og Steinssletta. Og selv den er full av skraverte områder ved kryssene. Dette er i retning mot Hønefoss. Enten er det heltrukken stripe, eller det er en mur satt opp midt i veien. Den andre veien er det derimot to ganske lange strekninger med to felt i motbakkene fra Sundvollen mot Sollihøgda. Det hotellet som lå på venstre side av veien ved Sundvollen rett før broen er revet. R

Eurodietten innebærer at man skal spise grønnsaker som er listet opp. Det finnes en "liste 1" med ubegrensede grønnsaker, og en "liste 2" med grønnsaker man kan ha inntil 250 gram av. 250 gram, det er tre tomater eller to tomater og noen sukkererter eller litt løk eller noen cm purre. Tomatene går ved siden av, løk og purre passer fint oppi en av suppene eller omelettene. Agurker er blandt de ubegrensede grønnsakene, de er lette og greie å bare knaske i seg; man begynner i den ene enden og fortsetter til det er ferdig. Målingen på mandag viste at jeg var blitt av med ca 5 kg allerede, og den fancy vekten fortalte at det var faktisk blitt borte mer enn 10 kg med fett, mens det var kommet til noen ekstra kg med vann. Men den sa også at det var blitt dramatisk mer muskler, og det synes merkelig ettersom jeg ikke har trent noe mer eller noe ... så hvor mye av disse forholdstallene man kan belite seg på er jeg ikke så sikker på. Men uansett, en annen bukse som pleide å

Nå har man vært igang noen dager. Det merkes. Buksa er ikke så trang som den var, og en skjorte som var litt trang er ikke det lenger den heller. Det går i grønnsaker fra Liste 1 (ubegrenset) og Liste 2 (250 gram pr dag), og pulvermaten. Jeg føler meg ganske bra, synes jeg har litt mer overskudd enn jeg har hatt på lenge. Og særlig er det mer enn forventet, når man tar den mørke og kalde årstiden i betraktning. Familie og venner og allverden forøvrig vet om denne aktiviteten -- kjøkkenskapene er blitt raidet og tømt; der fantes fire banankasser med saker og ting som ikke lenger er meg å regne som "mat", og i tillegg er det blitt fjernet ytterligere tre bæreposer med saft, kondimenter, og pasta. Alt sammen er gitt bort, og mottagerne har fortalt at de nyter av "gavene" og er meget fornøyd. Det som er igjen er noe krydder, noen kilo med sukker, eddik, matpapir og oppvaskmaskinsåpe. Det meste av utvalget av de "25 slag" fra start-pakken er spist og vurdert

Strengt tatt, egentlig, er det noe tvilsom mat her som er pakket ned for å gies bort og noe annen tvilsom mat som er kastet. Jeg liker ikke å kaste mat, men i den senere tid har det vært gjort endel underøkelser og funnet endel resultater, som indikerer at her finnes etslags stup ute i fremtiden, jeg er iferd med å nærme meg dette stupet ganske så faretruende med den kurs jeg har holdt til nå, og konsekvensene av å falle utfor er store og alvorlige, i den grad at det blant annet kan true denne bloggerens eksistens. Spørsmål om kasting av mat blir fullstendig triviellt i sammenligning. Det er snakk om enslags "oops"-realisasjon her. Sannhetens time. Det har ikke vært noen hemmelighet at jeg bærer rundt på noen kilo for mye, og hva værre er, at jeg stadig har pådratt meg flere av dem. Buksene har gradvis måttet økes i livvidde fra 40 til 44 til 48 til 50 tommer for eksempel, og det er tilsvarende økende praktiske problemer med å finne noen som passer. Gensere og skjorter i stø

Som jeg nevnte den 3. mars er det idag en fullstendig rektangulær dag modulus 300. Det er den 19. november, og 11*19 = 2009 mod 300 = 209. Greit å vite. Så var man og hørte på Caledonia Jazzband i Østerås Kirke idag -- swingende rytmer fra New Orleans. Der gikk det i blues også, god og seig 12-takters. Apropos sånt så har det ikke vært vær eller forhold til å gjøre noe mer med Bluesmobilen. I andre nyheter er det vel helst å melde at kaken med marsipanlokk fra Obs! er meget søt, i den grad at man ikke trengte noe sukker i teen. Og neste uke er det slutt med alt sånt, da begynner jeg med eurodiett-opplegget. Hafslund skal skifte en trafo i nærheten her, og generatoren er derfor utlånt. Den trengte en runde med batteriladeren for sikkerhets skyld.

Forleden dag var jeg innom Teknisk Museum. Det var dels fordi den "Klima-X" utstillingen skulle besøkes av den ene av mine to medbesøkende, dels for at den ene av dem skulle ut til Gjønnes senere og spille håndball; og sist men ikke minst, generellt nysgjerrighet. Det er en god stund siden jeg var der forrige gang, og der var kanskje noen nye utstillinger å se. Det var snakk om å ha med gummistøvler, men det viste seg at disse fantes til utlåns for anledningen. Godt er det, for å tråkke rundt med tette støvler over lengre tid er ikke noe videre. Sier jeg som helst går barbeint... Så man fikk låne støvler for å vasse inn i de ca 10 cm vann til "klima-X" utstillingen. Denne skulle skremme oss med høy vannstand som følge av den globale oppvarmingen, og der inne var det fullt av plakater og skjermer som viste alle slags skremmende utsagn. Jeg kom i tanker om legionella ... bilder av saktegående bilkø trenger jeg ikke løse billett på museet for å se, jeg kan oppleve det

Prinsesse Martha Louise har gitt ut en bok i forbindelse med "engleskolen" og i den anledning er det en ganske herlig artikkel om dette i Dagbladet. http://www.kjendis.no/2009/10/23/kjendis/mrtha/litteratur/8699573/ Det vil føre for langt å "fiske" hele greia, men etpar høydepunkter kan man jo trekke frem. Det er for det første snakk om baking av noe de kaller "jordingsbrød". Det forekommer meg at dette bare er helt nødt til å være gul- og grønnstripet, i tillegg til eventuelle andre magiske og mindre håndgripelige egenskaper. Så er det snakk om barn som har hatt kontakt med engler ... ser man bort fra det som blir kalt "falske minner", er det vel helst julenissen man har trodd på som barn. Inntil man kjente igjen fars tøfler som stakk frem under den røde frakken, og ble vàr at han ikke var inne i stua sammen med alle de andre akkurat der og da. Videre har man at det luktet roser av prinsessens engel. Hadde det luktet av dieselolje eller gjødsel

Idéen har nok ligget og modnet en stund. Gjenstander som en 1959 Wurlitzer, respatex- og stålrørsmøbler, og steder som Teddy's Soft Bar i Oslo, og i noen grad miljøene i foreningen Big Bopper og tildels Stabekk Kino; samt den generelle sansen for storslagne ting fra før ca 1980, inkludert, men slett ikke begrenset til Mercedes-biler fra 1960-årene -- så var det vel noe som måtte finne sted før eller siden. Det begynte med en Dodge Aspen observert på Tøyen. Denne vurdertes solgt. Riktignok var den ikke i daglig drift men hadde vært igang nå og da med dagskjennemerker og lånt batteri. Selv om lakken var stygg, så var det lite rust; litegrann kjeks i hjulbuen høyre side bak og det var det hele. Og hva nå, hvis man malte denne her bilen svart og hvit, og videre, hva om man selv stilte i svart dress, med svart smalt slips, hvit skjorte, svart hatt og mørke briller, hadde dette vært noe å stillt opp med i Blomstertoget til våren? Som Blues Brothers. Omenn uten all råkjøringen fra film

Dette kommando-raidet som fant sted på en pengesentral i utkanten av Stockholm tidlig sist onsdag var imponerende frekt. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=580378 Og betegnelsen kan passe bra, siden man mente det kunne være stjålet en milliard kroner, en Giga-krone altså. Nå hevdes det riktignok at det ikke var mulig å få med seg mer enn maks. 40 millioner (0.04 GSEK) i helikopteret, men innen man gjorde denne beregning ble det også nevnt at byen kunne få problemer med at det var for lite kontanter tilgjengelig. Så når noen stjeler en million blir det bankens problem og når noen stjeler en milliard er det byens problem? kanskje det. Man får håpe de blir tatt. Det er som rett ut av Sjöwall og Wahlöös "roman om en forbrytelse" det her.

Jeg ble gitt/lånt en ny svær server, av modell HP Proliant 360, som kom fra et sted som skulle legge ned. Så diskene er blanke, men de er der, og så kom dagen for å se om man kunne få lagt inn noe brukbart OS der. Således er DVDer for Fedora 11 nedlastet og brent. Av plasshensyn var det behov for å parkere maskina midlertidig på badet, oppå vaskemaskina, og låne strøm fra uttaket der til den. Ikke det optimale sted, men det duger for midlertidig opphold, til jeg får gjort plass til den nede i kjellern. En sånn server har et utall vifter og disse holder et forferdelig leven, så noen "romkamerat" blir den derfor ikke. Hvis man ikke var døv -- men jeg har hørselen i behold og vil gjerne fortsette å beholde den. Så er det man finner frem en skjøteledning, av den velkjente typen med kabel, seks uttak og bryter med lys i, jordet selvfølgelig, og kobler til strøm og nettverk mens DVDen brennes. Og så er det man tar på oversiden av metall-huset og blir vàr denne her "ruglete&q

2009-09-09 ja, det er en kube-dag det kan man kanskje si. Klokka 09.09 lokal tid var jeg på veien utenfor Sandvika et sted, på vei til tannlegen. Hvor det ble konstatert null hull. Og man har kommet seg tilbake etter en ganske grei flytur, litt mindre grei jet-lægg og deretter en nokså lite grei forkjølelse som utviklet seg til en forferdelig halsbetennelse. Nå knaskes her piller, store feite 650 mg Weifapenin. De funker bra. Ellers er det jo alltids ting som har skjedd mens man har vært borte. Denne gangen var det tråd-antenna som var ramlet ned, og formedelst halsbetennelsen er det ikke blitt gjort noe mere med den. Av samme grunn er ting iferd med å vokse over styr i hagen, det får det bare gjøre litt til. En geit som kunne komme å spise opp grøntsværet hadde vært kjekt å hatt nå! Noen som kjenner en? Dessuten er det bursdager nå, med kort-produksjon og greier. Og da har man ting liggendes til utlån: en disco-kule med tilbehør som ble hengt opp ved hjelp av pakkemateriale fra en

Jeg tok språktesten til Aftenposten, http://www.aftenposten.no/quiz/skole/article2842238.ece og ifölge den er min språklige alder 93, omtrent det dobbelte av kronologisk alder ... Jeg tror neppe jeg kommer til å sette igang med å bruke "nu" eller "efter" bare fordi jeg vet hva en backfisch var. Det får være grenser! Ellers er man ute på tur igjen -- til North Carolina, og her har de noen voldsomme tordenvær. Ser ut som det er blitt litt ruskevær rundt Oslofjorden også -- man får se hva som har gått istykker når man kommer seg hjem igjen. Nytt pass må man ha seg også -- det jeg har er begynt å dette fra hverandre. Jeg slapp inn her hos Onkel Sam denne gangen, men det var ikke mye margin å gå på. Sa de på Gardermoen. Han som avgjorde saken i skranken i Philadelphia fant derimot ikke noe å utsette på hverken meg eller passet, så her er jeg med utstyret plugget inn i NEMA 5-20 kontakter. Funker fint som sandpapir 1200 det der. Kablet nett på hotellet og allting. Og nest

Her omkring er det bra vokseklima for alle slags løvtrær og busker. Lar man disse holde på for seg selv blir det fort villniss, bra boforhold for disse vemmelige brune sneglene som ser ut som ambulerende hundelort, og generellt tett og uveisomt. Det har lenge vært litt prat om å renske opp på sydvestsiden, og noe ble gjort med dette for en tid siden, men det har grodd til. Man holder i minne at dette ikke var så lenge siden, dermed ble det å låne hekkesakser, og forsøke nedklipping av de mindre vekstene med dem. Derav tittelen. Det ble faktisk ganske god vei i vellinga. En dags hard jobbing før varmen slo til for alvor, og en 10 meter skjøteledning ble underveis omvandlet til to skjøteledninger på hhv. 9 meter og 1 meter -- denne saksa har en flerhet av sikringer og skjøteledninger på samvittigheten fra før. Men det blir den tilgitt -- gleden over fri ferdsel i innmarka overstiger utgifter til kontakter og patroner. Etterpå ble det spm. om å frese opp jorda, ha på mer jord, og så gre

Her leser man til sin forferdelse på slashdot at bare omtrent 7 millioner av 133 millioner blogger er aktive. Denne er nok fortsatt å regne som en av de 7 millioner -- bare det at man ikke til stadighet har så mye interessant å fortelle om. At man jobber og sover og eter kex-choklad er ikke nyheter. Nå har det riktignok funnet sted litegrann arbeide som såvidt kan karakteriseres som reparasjoner: en utekran på hytta er festet på veggen, gamlebilen har jeg omsider fått satt inn nye gummipakninger i resten av døråpningene (venstre foran gjorde jeg for lenge siden, nå er venstre bak og begge på høyre side også gjort). For en gangs skyld virker ting stort sett som de skal. Nå skal det nevnes at det har blitt designet og bygget mikrofonforsterker til 17 mai, og at det hadde stor effekt på loddsalget. Kanhende det er verdt en postering.

Det skjer ting når man er ute på reise. Denne her er av litt eldre dato, fra forrige gang jeg var ute på tur, i vinter (før bloggen ble påbegynt) men det har ikke blitt gjort ennå, så det er en dagsaktuell sak forsåvidt. Jeg hørte en rar lyd da jeg kom hjem men tenkte ikke videre over det. Det er noe lett-industri rett over veien her, og derfra kommer det ymse lyder til stadighet så man tenker som så at joda, nå er det noe som foregår der igjen. Men så kom naboen på døra, og det var ikke noe han ville låne denne gangen. Det er det han pleier å spørre om, og siden jeg får tingene tilbake i ordentlig stand, er det greit nok med utlån. Til gjengjeld holder de litt oversikt over huset når jeg er ute og reiser. Men denne gangen var det altså noe annet. Naboen lurte på hva som bråkte så fælt. Jeg hadde jo også forsåvidt hørt det ulte voldsomt, særlig når det var kuldegrader. Men jeg hadde som nevnt vært bortreist tidligere i vinter, så jeg hørte lite til det selv. Da jeg gikk ut bak, siden

Da har man vært på tur utenlands noen uker. Til USA, til en ny kunde. Det gjelder å holde dem fornøyde og det tror jeg nok de ble. Turens lengde indikerte at det ville bli billigere å kjøre opp til Gardermoen og parkere der, enn å bruke penger på drosjer og tog; og det viste seg også at togene ikke gikk den dagen jeg dro, så det hadde uansett blitt noe ordentlig pes. Ikke bare-bare å finne ut sånt en tidlig søndag morgen. Men på veien tilbake fra G.moen, litt nord for Skedsmokorset, begynte det å skrape voldsomt under bilen. Den styrte OK, så det virket ikke som punktering, men det bråkte fælt. Ikke noen god ide å stoppe ute på motorveien, men man kom seg av til Shell-stasjonen på Skedsmokorset. Der er det trygt å stanse bilen og gå ut og se hva som har skjedd. Og det som hadde skjedd var at en del av plastikken som sitter under bilen, helt foran var ramlet ned og skrubbet langs veien -- ting hang og slang der ganske mye, så det ble nødvendig å røske vekk resten og hive delen baki baga

Dette er ikke tull, på tross av datoen. Våren er offisiellt igang, jeg kan fremlegge fotografisk bevis: Den er rett ved husveggen på baksiden, man ser litt av grunnmuren øverst til venstre i bildet. Jeg har hatt noen tanker om å sette opp en antenne like ved dette stedet, men de planene blir nå definitivt endret. Blåveisen er såvidt jeg vet fredet, og den er uansett et klenodium å ha viltvoksende i hagen, så den skal hverken plukkes eller graves opp og forsøkes flyttet eller noe som helst sånt. Spede spira lyt få stå, sannelig. Antenna settes opp et annet sted på tomta, der det ikke forekommer noen verdifull plante.

Nevnte PC er en Acer Aspire 5720ZG, som opprinnelig hadde Vista installert fra fabrikken, men som i senere tid også fikk Fedora 10 installert. Ettersom Vista knirket og knaket, var det snakk om å få re-installert, fra det som ligger av "recovery-partisjon" på harddisken. Denne ble funnet da GRUB var installert, og GRUB ble satt til å starte opp både Fedora og Windows Vista etter valg. Det skulle synes greit. Fra Fedora kan man "mounte" diskene, det er /dev/sda1 som er recovery-partisjonen, /dev/sda2 er Windows Vista, og /dev/sda3 er en "disk D" som ble laget separat fra Windows. Meget god idé. Linux fortsatte med /dev/sda4 og utover, den virket som den skulle. Men Vista knirket og knaket, så nå skulle den til pers, med re-loading til fabrikkny tilstand. Hvordan det går med Linux får man se -- dén kan man alltids dytte inn igjen etterpå. Men dette var ikke bare-bare. Først var det et problem med at recovery-partisjonen startet, men etterlyste filer: "

Jeg ser i en nyhet her at det er 683 "trillion" dollars i såkalte derivativer som er ute på vidvanke -- ingen vet for sikkert hvem som eier hva, hvem som skylder hvor mye til noen andre; hvem disse andre er, osv. Et skikkelig rot. Det har vært gjort noen grep fra statlig hold med 300 "billion" dollar her, og 750 "billion" dollar der, så nå er det bare 682 "trillion" igjen som ingen har peil på hvor de har gjort av. Vi gratulerer. Men disse billionene og trillionene, de maskerer de formidable beløpene, på en helt annen måte enn om man brukte tier-potenser eller sågar dekadiske prefiks -- man gir seg til å lure på hvor mange nuller disse tallene egentlig har. Det er nemlig det fine med tier-potensene, at eksponenten sier med en gang hvor mange sifre unna komma man er. Men ord som "billion" og "trillion" betyr ikke engang det samme på forskjellige språk. En amerikansk "billion" er det samme som det man kaller en "

Idag er det 14 mars, eller, om man tar utdraget av min favoritt-måte å skrive datoer på, med året først: 3.14 og klokka er nå 15.ett-eller-annet. 3.14 altså, ja sogar 3.1415 tilogmed. Dette er naturligvis bare en nomenklaturisk tilfeldighet, den julianske kalenderen har ikke 3.14 før om to uker, mens den islamske kalenderen hadde sin 3.14 (1430H Rabi-al-awwal 14) for fem dager siden, den 9. mars. Så der finnes mange "pi-dager" ettersom hvem man spør. Men amerikanerne har likegodt gakket hen og innimellom finanskrisepakker og andre alvorlige saker gjort et vedtak om at den 14 mars skal være PI-dagen, det er House Resolution 224. H.RES.224 Title: Supporting the designation of Pi Day, and for other purposes. Så idag er det offisiellt!

Dette var noe jeg kom på her forleden. Natt til onsdag 4 mars ble Jet-stasjonen på Høvik ved E18 satt ut av drift av noen tullinger som trodde der fantes lett-tilgjengelige penger å hente . (et tips til andre som skulle komme på lignende ideer: det brukes mest kort på disse stedene, folk flest fyller gjerne fullt og bare forholdsvis få fyller et helt hundretalls kroner som de gjetter på forhånd) Denne stasjonen er ubetjent, og her selges det bensin og diesel alltid litt billigere enn de store, betjente stasjonene i nærheten, som ligger ved E18 og på Nedre Stabekk. Kort tid senere kunne man se at prisene på diesel på disse andre stasjonene hadde gått opp til over 10 kroner igjen. Vanligvis er den høyest mandag ettermiddag, og går gradvis nedover utover uka; den onsdagen var den 9 og noe så jeg, men dagen etter var den igjen over 10, og det holdt seg der oppe helt til lørdag. Samtidig var det diesel å få kjøpt til under 9 kroner literen på Kjellstad; det foregår trolig en lignende prisk

Det kreves som kjent at biler skal kontrolleres periodisk, som regel annethvert år for personbiler, og nå er det E-bilens tur. Den har siste siffer 3 i registreringsnummeret, og er registrert første gang i et oddetalls år, så dermed er det frist innen mars 2009. Igår ble undersøkelsen gjort, og det kom for dagen at diverse ting i hjuloppheng og understell var i behov for justering og utskiftning, noe som vil ta etpar dager og koste noe i overkant av 40dB kroner. Ikke uventet; med de pottitåkrene av noen veier man ferdes på, er det ikke overraskende. 225 Mm kjørelengde er nok heller ikke helt uten betydning. Hovedtemaet her er imidlertid ikke hvor mye som skulle gjøres eller hvor dyrt det ble. Bil er veldig kjekt å ha, og man holder sitt førerkort enda mer kjært etter sånne kortvarige perioder med manglende tilgang på bil. Joa, riktignok har man veteranbil stående, og den er kjørbar og ble godkjent uten feil i fjor høst, men det er ikke rette vær- og føreforhold for den nå. Og man kan,

Vinter'n i Norge er en kald affære. Jeg ser det av temperatur-statistikken, for eksempel. Men ettersom jeg befant meg utenlands i den værste kuldeperioden, var det ikke så mye jeg merket det direkte på kroppen. Men noen bekjente, som var på hyttetur i vinterferien hadde etpar ting som ikke var som det skulle. Først var det problemer med dassen, den frøs. Deretter stoppet aggregatet. Det ble hastig telefon, med gjetninger og spekulasjoner: motoren startet og gikk helt som den skulle, med sikringene avslått. Men med en gang man slo på sikringen, så begynte motoren å slite hardt og snart stanset den. Akkurat som noen slags overbelastning, men det spilte ingen rolle om man hadde plugget noe i kontaktene; det var samme dårlige sak. Uka etter fikk jeg anledning til å studere kalorius nærmere. Det var opp med panelet, med 5/16" hoder på skruene, og deretter mulighet for inspeksjon av den elektriske innmaten. En veldig enkel greie igrunn, det var brun og blå ledning til polene på Schu

De sier i avisen at det er "kvadratrot-dag" idag siden det er dag 3, måned 3, og år 2009, og 3 ganger 3 er 9. Men det burde vel egentlig være noe man kalte "fullstendig kvadrat-dag", der kriteriet blir det samme: dag og måned har samme nummer og deres produkt blir årstallet modulus 100. Man vil dermed også kunne snakke om "fullstendig rektangulære dager", som f.eks., 9 januar eller 1. september i år ville være. Andre dager, som f.eks. 1. januar og 2. februar ble da "ufullstendige kvadrat-dager", der produktet av dag og måned er mindre enn årstallet, og man fikk videre "overfullstendig kvadrat-dager" der produktet av dag og måned er større enn årstallet. I tillegg har man naturligvis de forskjellige slags rektangulære dagene. Men siden man kan komme godt over 100 allerede fra siste del av april og utover, hvorfor skulle man begrense seg til årstallet modulus 100? 12 ganger 31 er 372 for eksempel, og 2009 = 7 * 7 * 41, så 2009 er år nu

Igår var jeg på besøk og ei lita niese kunne fortelle at trafoen til dukkehuset hadde gått istykker. Den hadde sprukket, og stiftene i pluggen var blitt sittendes igjen i kontakten på veggen. Der hadde hennes far forsiktig klart å fjerne dem uten skade, og godt hjulpet av at dette var i tørre og ikke-isolerende omgivelser. Men hva om det hadde vært flisegulv på betongen og ikke noe teppe der? Jeg ble overlatt de sørgelige restene, og konstaterer at dette er veldig uvanlig. Riktignok kan man argumentere at en tung klump som skal henge i kontakten etter pinnene, er et litt tvilsomt konsept i utgangspunktet, men det er ikke noen sjeldenhet, og tydeligvis har det ikke vært noe ankepunkt for NEMKO eller noen av de andre organisasjonene som setter sine godkjent-stempel på elektrisk utstyr. De der lampe-trafoene til IKEA f.eks., de henger i kontakten på samme måte. Og det som skjer med disse er at pinnene på pluggen bøyer seg. Ikke at hele greia sprekker opp og deler seg så baksiden av de st

Observasjon fra etter den siste sverige-turen: KEX-choklad er en av de beste svenske sjokoladene. Den er farlig god. "Söta Bror" kan det der.

Det ser sånn ut. Etter en del tankevirksomhet, ikke minst når det gjelder hva man skulle kalle sin blog, ble den altså satt igang idag, mandag den 2 mars 2009. Ikke at det her er helt nytt -- her finnes allerede et krypinn der jeg er priviligert gjest -- men det blir litt forskjell her hvor jeg kan romstere på egen risiko. Og bare det. Tittelen skal jeg komme tilbake til mer senere engang -- den synes i det minste på nåværende tidspunkt å godt beskrive situasjonen med allting rundt om som går istykker eller havarerer eller tar fyr, eller stopper opp på andre måter. Og som deretter må repareres, og da helst med litt mer innsikt enn det Pompel og Pilt i sin tid fremviste -- selv om ett og annet velrettet "akkurat!" eller "nettop!" kan gjøre seg i bestemte situasjoner -- men man kommer ikke utenom behovet for å ha et minimum av peil på hva man driver på med. Og ikke alt som slutter å virke som det skal er av elektrisk eller mekanisk natur. Det er mye annet som er feil